Dagen er i seg selv stor, Nasjonaldag og alt, men i dag skal vi på tv i tillegg til å gå i borgertoget. Vi vet ikke nøyaktig hvor mange som kommer og når vi så på været med regn og kulde, var vi litt spent på hvem som ville dukke opp. Klokka blir 12 og vi møtes på Il Mare. Det er noen par der og tv-folkene er på plass. Jeg sitter å prater med Ingunn som skal ta intervjuet og er litt spent på det hele. Slik gjør vi det, si det, husk det. Huff, går nå dette bra da? Mens vi sitter der strømmer det inn med 17.mai pyntede salsadansere. Nervene legger seg litt. Med en slik gjeng i ryggen kan det jo ikke gå galt. Vi går ut og gjør oss klar. Vi danser først pardans, så er det intervju og så rueda. Alt går så utrolig bra, gjengen stråler og selv regnet tar en liten pause.

Da var første post på programmet ferdig og vi gjør oss klar for neste - Borgertoget. Skal vi danse i toget, må vi ha en bil og et godt anlegg. Tenk. Jens Anton skaffet seg nytt anlegg til bilen i anledning dagen. Helt utrolig og vi takker han så utrolig mye. I fjor danset vi med t-skjorte med "Tromsø salsa" på ryggen. I år trengte vi ikke det, da ei kløpper dame med navn Maria hadde laget plakater som vi festet på bilen. Det er energi og engasjement i denne gjengen som man bare blir satt helt ut av.

I toget er det ikke like lett å danse, spesielt ikke mens toget går. Det var derfor en smart ting å stoppe, danse litt og så ta igjen resten av toget. Så det ble litt dansing, mye springing og enda mer moro. Det gjorde godt å få rørt litt på seg, for ut i fra publikum, så var det en kald fornøyelse å stå og se på. Vi prøvde så godt vi kunne å lage liv, mens publikum så ut til å ha mer enn nok med å holde seg varm.

Vi takker for alle som møtte opp til tv-intervjuet og Borgertoget. Så må vi ikke glemme alle som sto å så på oss i toget. Vi hørte alle " Hurra" og " Heia Tromsø Salsa".

Så takker vi for denne gangen. Neste gang er du kanskje med å danser?