Tirsdag 6. februar 2007 Midtsidene Framtid i Nord Framtid i Nord

[Text og Foto: HERDIS LINDBOM ]

Argentinsk spasertur

SKJERVØY: For en gangs skyld var folket i kommunestyresalen på

Skjervøy i alle fall enige om to ting; å få valuta for investerte penger

og at her var det om å gjøre å holde takta.

Selv om debattinnlegg og replikker i en kommunestyresal av og til kan minne om en pardans i mer eller oftere mindre balanse, så kan det ikke måle seg med det som skjedde i de folkevalgtes ypperste kammer på Skjervøy lørdag og søndag. Balansen og elegansen som rådde grunnen på parketten denne helgen kan kanskje være noe å strekke seg etter for de folkevalgtes kompromissing over partigrenser.
I ny utgave Tangoen er i ferd med å innta Nord-Troms. Ikke «klin-tangoen» eller den skinnflate varianten (les; skeiv og ustø) som mannfolk på bygdefest har brukt som unnskyldning når de egentlig ikke lenger klarer å stå oppreist, men fortsatt har lyst til å kjenne en kvinnebarm mot sitt bryst. Nei, nå er det den elegante, oppreiste, struttende av energi, liv og edru lyst-varianten som er i ferd med å forføre danseglade nordtromsinger. Dere vet, den sensuelle pardansen vi kan se for vårt indre øye når vi hører smektende rytmer på radioen i blant. Lærte grunnsteg Folk i alle aldre hadde funnet veien til Danseklubben Skarvens kurs i tango på Skjervøy denne helgen. Den yngste 14 år, den eldste passert 60, nordreisaværinger og skjervøyværinger i bokstavelig talt skjønn forening. For det er vakkert å se på, denne for mange ultimate pardansen som er Argentinas nasjonaldans. Selv etter bare en kort dags øving, har jentene fått dreisen på lekre leggspark og karene holder om og fører sine damer som jenter i Nord-Troms hittil bare har drømt om. Det ildfulle temperamentet kan de ikke skryte på seg ennå. Usikkerheten, og kanskje sjenansen, er ennå påtagende, men grunnstegene begynner å sitte. Eller «salida´en», som betyr hovedmønsteret som danner grunnstammen i tango. Att, fram, hit, dit, vri og vend.

Kledt opp

Ved første øyekast ut i salen klarer jeg ikke å bestemme meg for om den mannlige instruktøren går i skjørt eller bukser, der han står og finstuderer danseelevenes steg og teknikk. Men når Erik Roland tar tak i sin kone og medinstruktør Consuela, kommer den omfangsrike «slengbuksa » til sin rett og forandrer karakter til mer maskulint. Han forklarer at omslagsbuksa er typisk for «milongeros», de mannlige tangodanserne i Buenos Aires.

Anvendelig

Selv om instruktørekteparet Roland beskriver dansen som veldig tett, er det ikke mye utilbørlig kroppskontakt mellom parene på dansegulvet. Kanskje er det fordi de er i en særdeles nybegynnerfase og mer opptatt av føtter, trinn, føring og følging på dette stadiet. Instruktørene bedyrer at det er masse kroppskontakt i tango. De vil ikke bruke forslitte uttrykk eller adjektiver som vil få en gjennomsnittsnordtromsing til å stivne av skrekk; - Nei, ikke lidenskapelig, det blir for klisjéaktig. Det er mer en sindig og behagelig dans. Ro, kontroll, eleganse. Man er ute og spaserer i lag til musikk, forklarer ekteparet. - Og så kan det brukes like mye ute en lørdagkveld som swing og vals. Det spilles faktisk en del tango ute. Dansen passer til mye ulik musikk, sier leder for Danseklubben Skarven, Unni With.

-Kjempegøy, timene fløy 14-årige Kirsti I. Mikalsen og dansepartner Morten Samuelsen fra Skjervøy synes begge det er spennende å lære en ny dans. Kirsti danser i Kulturskolen på Skjervøy og er glad for å kunne føye nok en dans til repertoaret på elleve forskjellige danser hun hittil har lært. Inge Nilsen og Karin Simonsen er kommet fra Nordreisa for å lære seg tango. - Dette er en helt ny måte å danse på. Armene og kroppen skal brukes på en ny måte. Det er mye å passe på, forteller Karin, og Inge nikker enig. De har funnet ut at tango handler svært mye om kommunikasjon mellom de to dansende, mye mer enn i sving. Øyekontakt er viktig. - Når vi får tid, da. Nå har vi nok med å telle og konsentrere oss, ler de og teller seg videre over gulvet.

-Engasjerte –

De har en enorm entusiasme. De er dobbelt så ivrige som det vi er vant med og tar det seriøst, skryter instruktørene av nordtromsingene på dansegulvet. Ekteparet driver som danseinstruktører i Tromsø, og kommer gjerne tilbake til Skjervøy for å lære mer fra seg. Unni With håper å få til felles tangokvelder for skjervøy- og reisaværinger, for øvingens skyld.

Om bare et par uker arrangeres det tangokurs i Nordreisa, så heretter kan det bli et vanlig syn å se flere par som tar seg en elegant spasertur over dansegulvet når musikken spiller opp.